Det hender man tørner i livet
Sjekker både spanter og kjøl
Etter for lenge har tatt for givet
At alt vedlikeholder seg sjøl

Det kommer gjerne en dag
En merker skroget er skjevt
At det ikke helt spiller på lag
Det er sjelden så veldig gjevt

Vedlikeholdet har blitt sluska
Kjølen slitt og med dype sår
Sverger over ikke å ha huska
Vedlikeholdet i de unge år

Vel, skuta er merket av tiden
Flasser litt i skroget og mast
Det en alltid skulle gjøre siden
Sitter da i minnet spikret fast

Det er bare å fortsette seilasen
Livets dønninger har gitt ballast
Om en ikke lenger er så snasen
Så seiles det med dyrebar last

Skroget er lite eller intet
I den store sammenheng
Om en ikke ligger helt i tet
Har en den lasten en treng

Den lasten som ble ditt liv
Formet i flere sammenhenger
Med kullseilas og kuling stiv
Som ga skroget riper og flenger

Om sluttseilasen blir totalforlis
Eller total mangel på sol og vind
Slutten kommer alltid på et vis
Bringer tårer på manges kinn

Ingen seilas har evighet for deg
Ingen kaptein kan holde kurs
Når skroget bare oppløser seg
Da ender seilasen til sist i grus

Men minner videre lever
Om seilasen på livet hav
Hos de som videre strever
I en skute som du de gav

KARisma 18.02.2015