Så godt det er å sitte i en plaststol
under takutbygget på sin egen garasje
Føle roen, stillheten og kjenne seg fornøyd
Kjenne på det å være tilfreds med livet
Med det en har fått gjort
istedenfor å irritere seg
over alt en ikke har fått gjort

Tenk å kjenne seg fornøyd med de små ting
med det lille en har fått utført og gjort
istedenfor misnøye med alt som er ugjort
Kjenne skapergleden over det som er utført
Fryde seg over kaffen i koppen
og Cognacen i plastkruset
istedenfor misnøyen av manglende krystall

Høre på stillheten i kveldsmørket
Uglen som klager i skogen ett sted
Kvistene som knekker av elgens vandring
Trafikken som så vidt kan høres i det fjerne
Ingen naboer som glor på en tulling
som er lykkelig med livet i sin verden
Isolert – men dog allikevel sentralt

Tenk å kunne prise at en faktisk lever
Alternativet er så uendelig mye dårligere
Tenk å ha funnet roen i sitt syndefulle liv
Ikke luksus, ikke overflod, ikke status
men et liv med puslebiter på plass
Et liv med meningsløse detaljer
som til sist kan forenes i fullkommen ro

Hva andre måtte mene gir jeg mildt sagt
den blankeste fan i – kort og godt
For noen blir en aldri bra nok
For noen er man alltid en tosk
En idiot, en original eller særing
Men denne gamle mannen er stolt
over å være den han er – på godt og vondt

KARisma 27.05.2016