TANKER I MØRKET

Noen dager i livet er som den mest maleriske fremstilling av Helvete
Noen dager er så tunge at morgendagen virker uoppnåelig
Noen dager er bare slik at de ikke burde oppleves
Noen dager er ikke dager. De er eksistens i et ingenmannsland


Slikt snakker en ikke om
Slikt tier man klokelig om
Slikt er ikke for omverdenen
Slikt eksisterer ikke
Ikke i en verden av overflod


Mennesket er nå engang slikt sammenskrudd
at om en er fattig eller rik – boms eller baron
så skiller ikke hodet og verden på iboende fanskap
som av og til inntreffer uten invitasjon


Slikt holder en for seg selv
Slikt bryr man ingen med
Slikt er bare depressivt
Slikt er bare navlebeskuende
I en sivilisert verden


En snakker ikke med hverandre – bare om hverandre
En diskuterer sjelden noe – bare utveksler tomprat
En bedriver bare en endeløs vandring mellom seng og dag
En angår ikke andre enn seg selv – og knapt nok det


Slik har vi blitt så siviliserte
Slik har vi inntatt alle kontinent
Slik former vi den nye generasjon
Slik graver vi oss ned i materien
På en ellers opplyst klode


Som liten blir en oppfordret til å prate – gå og å ta sjanser
Som liten blir en oppfordret til å utfordre nye grenser
Som liten lærer man å ta sjanser for å utvikles seg selv
Som voksen holder en kjeft, sitter stille og meler egen kake


Slik blir man en verden av taper
Slik blir man stadig mer fattig
Slik blir en stadig mer isolert
Slik blir en stadig mer overfladisk
I en verden full av muligheter


KARisma 29.01.2016