I flg.  Wikipedia ser norsk historikk slik ut:

• 1789 – Storofsen, Norgeshistoriens største flom, kulminerer.

• 1896 – Den danske prins Carl (senere Haakon VII) gifter seg med kusinen Maud.

• 1922 – Tre mann omkommer i en flyulykke ved Rørvik. Dette er den første større sivile flyulykken i Norge.

• 2011 – Terrorangrepet i Norge 2011: Et bombeangrep på regjeringskvartalet og massedrap på Utøya dreper 77 mennesker og skader over 200.

I flg. samme Wikipedia ser verdenshistorien slik ut:
 

• 1902 – Det internasjonale havforskningsrådet opprettes.

• 1933 – Wiley Post blir førstemann til å fly alene jorden rundt. Han bruker 7 dager, 18 timer og 45 minutt på 25 099,32 kilometer.

• 1934 – Den amerikanske bankraneren John Dillinger blir dødelig skadet av FBI utenfor en kino i Chicago.

• 1942 – Andre verdenskrig: Den systematiske deporteringen av jøder fra Warszawagettoen starter.

• 1946 – Bombingen av King David Hotel: Den militante jødiske organisasjonen Irgun bomber King David Hotel, hvor det britiske styret hadde sitt hovedkvarter. 91 døde, flesteparten sivile.

• 1977 – Den kinesiske lederen Deng Xiaoping kommer tilbake til makten.

• 1991 – Seriemorderen Jeffrey Dahmer blir arrestert etter at elleve lik blir funnet i leiligheten hans.

• 2003 – Amerikanske spesialstyrker stormer en bygning i Irak og dreper Saddam Husseins to sønner Uday og Qusay, samt Qusays 14 år gamle sønn Mustapha Hussein og en livvakt.

• 2005 – Britiske politifolk tror den brasilianske elektrikeren Jean Charles de Menezes var en selvmordsbomber, og skyter ham i hodet syv ganger.

Med andre ord blir Breivik og Utøya ubetydelig i sammenligningen.
Missforstå meg rett: Han fortjener ingen plass i historien. 

Det jeg filosoferer over er hvordan en mann kan greie det han gjorde.
Jeg husker dagen godt. Det var min første feriedag og var på Rock On The Dock på Statland sammen med Torger Tokle. Under festen kom jeg i prat med Arne Skorstad som var oppdatert via mobiltelefonen om lik som lå i fjæresteinene på Utøya. Vi skjønte enda ikke omfanget av tragedien.

Det første som slo meg - da de første nyheter kom - var at dette var et angrep på Norge pga. vår deltagelse i diverse internasjonale krigføringer. Så var det ikke. En enslig mann hadde fått nok av Arbeiderpartiet skulle det vise seg i ettertid.

Den norske uskylden hadde definitivt mistet sin dyd for alltid. 
Et bilde fra nyhetene som står spikret på min netthinne var en overfylt gummibåt med total hjelpeløse politifolk som helt tydelg ikke visste hva de bedrev.

Den da 32-årige Breivik erkjente umiddelbart å ha planlagt og utført terrorhandlingene, og ble tiltalt i saken den 7. mars 2012. Den 24. august samme år ble han i Oslo tingrett dømt til 21 års forvaring.

Hva kan en så si om ettertiden? Om alle ofre som ikke fikk den hjelp de trengte? Hvordan kunne det skje? Kan det skje igjen?

Det er sagt så mye om saken i ettertid at det bør kanskje ikke være mer å nevne. Men, jeg priser meg lykkelig i ettertid for at mannen som utførte denne uhørte gjerningen var etnisk norsk og hvit.
Hadde mannen vært en innvandrer, farget, muslim, jøde eller hva som helst, som kunne fyre opp fremmedhatet er jeg sikker på at vi hadde hatt et helt annet samfunn i Norge enn vi har idag. Jeg tror åpen rasekrig hadde vært dagstema på norsk jord. 

Når norsk antiterror hadde så ekstremt dårlig beredskap som de hadde, skal vi prise oss lykkelig at det var en av "våre" som presterte å gjennomføre en slik grusom handling. Bruk erfaringene til å gi politiet det utstyr de trenger for å møte slik vold. Slikt vil skje igjen.
Den største årsaken til at Utøya og Norge ble angrepet var at kun en enslig mann greide å planlegge og gjennomføre sine planer. Med flere involverte hadde sannsynlighetene for å lykkes vært betraktelig mindre. En eller annen hadde sikkert fortalt ett eller annet til omgangskretsen. At mannen var alene om gjerningen gjorde at han hadde den totale styring på alt og lykkes med alt han hadde planer om 

Til sist vil jeg sette fram et ønske om at de pårørende heller prioriteres med hjelp enn store offentlige markeringer av denne dag. Det er de som bør få oppmerksomheten de trenger. Ikke AUF, AP eller PR-kåte enkeltindivider.
Bruk de midler som trengs for alle som enda sliter og ikke får hjelp!

Vi andre kan sikkert finne noe annet i historien å huske dagen for enn Breivik.

Selv velger jeg meg Wiley Post, som i 1933  blir førstemann til å fly alene jorden rundt. Han brukte 7 dager, 18 timer og 45 minutt på 25 099,32 kilometer. 
En prestasjon for sin tid som de færreste kjenner til.

21 juli 2014